Ny sesong, mange muligheter.

For å kunne snakke i detalj om tiden som kommer må vi se litt tilbake og samtidig tenke litt helhetlig. Forrige sesong ble egentlig en stor opptur. Gutta presterte meget godt over en hel sesong, og selv om vi ikke nådde helt opp i kvalifiseringen til divisjonen over, så var ikke skuffelsen enorm. Vi gikk inn i sesongen med et fokus på utvikling og økt tilpasning opp mot nivå, noe vi lyktes med. Vi hadde en stall med mange unge lovende spillere som manglet erfaring, og som jeg har påpekt i alle tekster og forum jeg har deltatt i, så er overgangen mellom junior og senior mye mer krevende for guttespillere enn for jentespillere. Det er gjerne genetikkens skyld, ikke spillerne i seg selv. Like fullt, forrige sesong led vi litt av at kamptilbudet ikke var optimalt for våre unge lovende. Dette var både spillerne selv og klubb klar over i forkant, så det var ingen overraskelse å spore der. Da er det meget viktig å påpeke at neste sesong, altså den sesongen vi går inn i, så vil ting bli annerledes og kraftig forbedret.

Ringen er sluttet

I min tid som trener i Bjørnar Håndball har det overordnede målet vært å være med på å sørge for at guttesiden i Bjørnar skal bli mer og mer selvgående. Sammen med trenere, miljøkontakter og foreldre har man sammen bidratt for at vi er der vi er i dag. For nettopp denne sesongen, gjøres de siste grepene klubbmessig for at strukturen er satt. Vi kan endelig selv bekle et 18-årslag og et rekruttlag for a-laget fullt og helt. For første gang i min tid trenger vi ikke å måtte hente assistanse fra Arnas «gamle helter». Det som er enda viktigere, alt ligger til rette for at det opprettholdes i årene som kommer. Dette fordi vi har mange utøvere som kommer opp gjennom aldersbestemt håndball, og som kommer til å bidra inn mot disse lagene jevnt og trutt. Utviklingsmessig er vi der vi skal være nå, og slik jeg skrev i innlegget mitt før forrige sesong så blir fokuset i mye større grad videreutvikling av kunnskap og kompetanse inn mot spillerne enn tidligere. Vi er bortimot ferdige med spørsmål om vi har lag eller ikke. Dette gjør at forutsetningene for å få et meget slagkraftig herrelag over tid i bydelen mye større, og noe som er enda viktigere, det slagkraftige laget vil ha en stor andel av egenrekrutterte spillere. Dette blir bra!

Hvor står herrelaget

Det som er svært gledelig å se for en trener er at alle spillerne som var med forrige sesong vil fortsette. Siden livet er slik det er, og utøverne er i forskjellige stadier i livet,  må det tas hensyn. Det innebærer at vi tilrettelegger for alle hos oss. I Bjørnar er det plass til alle. Det kan gi noen logistikkmessige utfordringer, men åpenheten med og rundt utøverne, og respekten de har for hverandre og deres status gjør at dette er gjennomførbart. Kulturen er bra. Det vi trenere hele tiden jobber med er å gjøre utøverne til bedre spillere, samt at de skal forstå hva som skal til for å bli akkurat det. Kravene og forventningene settes av trenerteamet, og igjen spillerne i mellom. I en klubb der vi ikke har de største økonomiske rammene, blir disse momentene enda viktigere. Det har kommet nye ansikter inn i gruppa som dere vil bli kjent med fortløpende. Det som er fellestrekket med de nye er at de har de rette holdningene, kvalitetene og personlighetene. Det har vært like viktig at det er spillere som passer inn i kulturen som at det skulle være en spiller med ekstra gode ferdigheter. Dette fordi i det langsiktige landskapet så bygger vi fortsatt klubb, parallelt med å øke kompetansen. Det er en nitidig og tidkrevende prosess, men verdt det når man begynner å se og oppleve konturene av arbeidet. Med tilbud i 18-årsserien, 4.divisjon og 2.divisjon er det mange som kommer til å utfordres, på sitt nivå og i forskjellige settinger. En analogi jeg bruker på generelt grunnlag overfor spillere og folk som spør er at i 18-årsserien møter man mye fart og lite smartness. I 4.divisjon møter man lite fart og mye smartness. I 2.divisjon møter man begge deler. Dette er et hovedargument som legger til grunn spilletid, spillerlogistikk og utviklingsbehov. Generelt beskrevet ja, men det sier noe om våre egne og hvorfor vi gjør som vi gjør.  Det er ingen tvil om at vi har en meget spennende sesong foran oss på alle plan. Å hevde oss i 2.divisjon, der vi har fått et tonn med nye referansepunkter. Å skape erfaring og økt forståelse gjennom matching mot gjerne eldre spillere i 4.divisjon. Å få spille mot jevngamle i 18-årsserien, der utøverne får en klar pekepinn hvordan de står i forhold til andre miljøer og kulturer. Og ja, i den sammenheng har vi et klart mål om å kvalifisere oss til Lerøy-serien, som er det nasjonale tilbudet i årsklassen.

Avslutningsvis vil jeg bruke noen ord på å trekke frem dere som leser dette. Hele forrige sesong, og spesielt siste del, stod dere frem som en bauta rundt oss og med oss. Jeg har aldri opplevd et slikt trykk i Bjørnarhallen, og den følelsen som dro seg oppover ryggmargen når vi slo Vålerenga hjemme i kvaliken vil jeg meget gjerne ha tilbake. En av våre viktigste oppgaver er å sørge for å gjenskape slike øyeblikk, så håper jeg inderlig at dere bidrar til at jeg får tilbake den følelsen igjen.

Med vennlig hilsen

Jørn Arntzen – Herretrener Bjørnar Håndball.

Bildearkiv