Her kommer en liten fortelling for dere som liker idrett og en god historie. 

 

For snart 10 år siden begynte jeg sammen med Rune Baartvedt og Linn Pettersson som håndballtrenere for 6-7 åringene i Bjørnar. De måtte lære å kaste, gripe og forstå reglene. Ikke minst måtte vi tåle gråt og konsentrasjonsutfordringer. Etterhvert begynte vi i tillegg å spille kamper. Da kom det et sett med nye utfordringer. Plutselig måtte vi sammenligne oss med andre. Vi trenerne hadde alltid blikket på mestring og læring og var ikke så veldig opptatt av å vinne kamper. Det var jo ganske nødvendig for vi var et lag som tapte mye!

 

År etter år har vi tatt små steg. Nå har vi også fått med oss Ørjan Bondevik og Stephanie Børhaug som har gjort en fantastisk jobb med jentene. Dette året har treningsgruppen vært stor med spillere født 05/06/07. Vi har dessverre mistet noe spillere underveis, men for et lag vi har blitt! Denne helgen vant jentene våre regionsmesterskapet for j16 i beach håndball. Ja, jeg vet at dette ikke er like stort som vanlig håndball, men det var 38 lag som var påmeldt og som alle ønsket å vinne. Det eneste triste med seieren var at vi hadde syv andre jenter på vårt andre lag som ikke fikk vært med på denne opplevelsen. Men snart stiller vi på samme lag igjen. Denne seieren hadde vi heller ikke klart uten alle jentene. For prestasjonen har vi bygd sammen på trening over lang tid

 

Våre jenter har utviklet seg helt i skyggen av andre klubber. Ingen av våre jenter har vært definert som talenter eller vært med på noe bylag. I håndball er det dessverre slik at det er hvilke trenere som kjenner de som tar ut laget og hvilket lag du spiller på som er viktigere enn spillernes faktiske nivå. Denne seieren kommer som en overraskelse, men ikke helt ut av det blå. Vi har de siste årene trent ekstremt godt og bygd en god treningskultur og et fantastisk miljø. Nå har jentene også begynt å levere sportslig. Bjørnar 05/06/07 kvalifiserte seg til BRING (NM for 16 åringer) sist sesong. Når det var tre minutter igjen av kvalik-kampen mot Elverum, lå vi under med ett mål og vi fikk en spiller utvist. De fem som snudde kampen var to 07-jenter to 06-jenter og en 05-jente. Når vi reiste på BRING-rundene dette året reiste vi med 22 jenter. Hele laget skulle på tur. Det sosiale skulle være viktigere enn det kortsiktige sportslige. Ja, vi fikk mye bank i BRING. Tross dette var alle kamper en suksess. Og det ble en fantastisk læringsarena. Alle klubbens 07/06/05-jenter fikk prøvd seg i BRING-serien dette året. 07/06-jentene var også helt avgjørende i mange av våre kamper.

 

Så tilbake til beach-banen på Sotra. Vi vant vår pulje i innledningen. I sluttspillet startet vi i 8-delsfinalen. Alle jentene var glade. Vi hadde aldri vært i et A-sluttspill før. Med lave skuldre møtte vi Åsane og vant klart i begge omganger.

 

I kvartfinalen ble det ganske dramatisk da vi måtte ut i «shoot out». For de som ikke vet det er, er «shoot out» en avansert form for straffe-konkurranse hvor målvakt også er viktig i angrep (må kaste presise baller frem til angriper). Vår målvakt får panikk før konkurransen. «Dette tør jeg ikke Anders, jeg kommer ikke til å klare det». Alle jentene står i ring og sier nesten i kor: «Vi har aldri kommet så langt før, alt er jo bare en bonus». «Nå skal vi bare kose oss, dette er jo kjempe gøy». Målvakten vender blikket opp ser på meg og sier «Ja det er jo sant, vi har jo allerede nådd målet vårt?…..eller?». «Målet vårt har vi nådd for lenge siden», svarer jeg. “Vi skulle jo ha det gøy, er ikke dette gøy?» Jeg hører en av jentene si «Ja det er gøy, men jeg holder på å tisse på meg». Målvakten nikker, tenker litt og går bort til målet. Hun plukker opp ballen og leverer varene helt ekstremt bra. Alle pasningene er perfekt og hun redder tre skudd fra motstanderen. Gledesrusen når vi setter inn seiersmålet gir meg frysninger bare når jeg tenker på det i dag over ett døgn etter ballen ble satt i mål. Gleden ved skåringen og euforien når de faktisk forstod at de vant (det tok litt tid).

 

Semifinalen gikk som en drøm de feide motstanderen av banen. I finalen var de veldig slitne, men det siste jeg sier før kampen starter var. «Takk jenter dette har vært gøy, nå er det bare å nyte øyeblikket og hente frem de siste kreftene.» «Får vi pokal nå selv om vi taper finalen?» spurte en av jentene. Ja svarte en av de andre. «Da har jo vi allerede vunnet!!». «Gøy». Det ble også klar seier i finalen, men dette var der de la igjen sine siste krefter og nå var det tomt. Men for en glede for en mestring! Laget som aldri har vært i et A-sluttspill i en eneste cup, står igjen som Regions Mestere i beach håndball jenter 16 (tre 07-jenter og fire 06-jenter). Best av 38 lag i regionen.

 

Det regnet stritt i finalen, men jeg må bare innrømme at det var mer enn regn som rant nedover kinnene mine. Måtte ha noen minutter for meg selv. Om disse jentene skulle slutte med håndball i morgen kommer de alltid til å bære med seg denne opplevelsen. For meg var dette så stort at det er verdt hver eneste time sammen med disse fantastisk jentene. Sist helg var vi på cup i Fredrikstad. Jeg satte jeg i bilen frem og tilbake mellom Bergen og Fredrikstad. Hele helgen var det skrik og skrål fra kl 07:00 til 24:00. Jeg var helt tom når jeg kom hjem, men jeg elsker det!

 

Vi trenere må hjelpe barna og ungdommene til å se hvor verdifullt det er å bygge et lag. Vi må hjelpe de til å se de små stegene av fremgang de gjør som individ. De må sammenligne med seg selv, ikke med alle andre. Vi må hjelpe de til å forstå hva det betyr å være en god venn. Vi må lære de å takle motgang. Klarer vi å vise at vi bryr oss om de, er vi med på å gi dem en ballast de trenger i resten av livet.

 

Måtte jeg sluttet som trener i dag, har hver time vært riktig bruk av min tid. Jeg får tilbringe tid med min datter og hennes venner. Nå var vi så heldige å få denne ekstreme oppturen. Men jeg synes det er like viktig å glede seg over det ene målet eller den ene taklingen som satt perfekt. Takk til alle voksne som bidrar til gode opplevelser for denne gjengen på og utenfor banen.

Følg med folkens, Bjørnar jentene har fått smaken på suksess og jeg tror ikke dette var det siste dere så av Bjørnar jenter 16. Nå har vi utvidet samarbeidet med Tertnes og neste år skal jentene både spille med Bjørnardrakter og for Tertnes. Jeg lover jeg skal fortsette med å jobbe for miljøet og at vi tar vare på dette vi har skapt.

 

Takk for reisen frem til nå jenter, vi er klare for neste kapittel! Dette er frivillighetens belønning!

Anders Dahl